Lovende forskning på tuberkulose-vaksine

Tuberkulose er ikke et stort problem i Norge, men på verdensbasis dør 1,6 millioner mennesker av sykdommen hvert år. Nå viser en ny nesesprayvaksine lovende resultater. Sprayen gjør også selve vaksineringen betydelig enklere enn med sprøyter.

Lovende forskning på tuberkulose-vaksine

Alle husker vel den grusomme BCG-vaksinen vi måtte ta på barneskolen. BCG, som ble skapt på 1920-tallet, er ganske effektiv på små barn, men den virker ikke på voksne.

For å klare å bekjempe tuberkulose må en ny vaksine utvikles. I Norge blir det registrert i overkant av 300 nye tilfeller hvert år. De fleste hos innvandrere som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Smitteforsøk i mus

Postdoktor Katarzyna Kuczkowska har testet en ny nesesprayvaksine mot tuberkulose i mus. Resultatet er svært lovende.

I et laboratorium i London har hun, i samarbeid med en forskningsgruppe på St. George's University of London, utført smitteforsøk på mus. De satte opp et forsøk med grupper av mus. Noen av musene fikk kun BCG-vaksine, noen fikk en kombinasjonsvaksine med BCG først og deretter tilleggsdoser av den nye vaksinen, mens andre fikk bare den nyutviklede vaksinen. Så ble dyrene usatt for tuberkulosesmitte.

Resultatene av forsøkene viser at BCG i kombinasjon med den nye vaksinen gjorde underverker.

– Kombinasjonen beskyttet musene vesentlig bedre mot tuberkulose enn BCG-vaksinen alene. Om dette kan overføres til mennesker så lover det godt for å få bedre kontroll med sykdommen på sikt, sier Kuczkowska.

Katarzyna Kuczkowska er postdoktor ved NMBU.

Katarzyna Kuczkowska er postdoktor ved NMBU.

Foto
Kristine Løwe

Ingen sprøyteskrekk

Den nye vaksinen gis gjennom nesa til musene, og er tenkt å bli en nesesprayvaksine på sikt.

– Lungetuberkulose er en slimhinnesykdom som utvikler seg i luftveiene, og det kan gjøre nesespray mer effektivt enn både tabletter og sprøyter, sier seniorforsker Geir Mathiesen, som har forsket på utvikling av vaksinen gjennom flere år – et prosjekt som er støttet av Norges forskningsråd.

Han sier det er mange fordeler med en nesespray.

– Tuberkulose smitter ved dråpesmitte, så ved å ta vaksinen nasalt lages en beskyttelse i slimhinnene som kan hindre smitte ved å stoppe bakteriene før de får mulighet til å utvikle seg i lungene. I tillegg vil en slik form for vaksinering være en fordel for de med sprøyteskrekk, som slipper stikk. Den er enkel å gi og helsepersonell trengs nødvendigvis ikke for å kunne gi vaksinen, noe som kan gjøre det lettere å administrere vaksinen i u-land der tuberkulose er et stort problem. En nesespray vil dessuten kreve mindre spesialavfall enn sprøyter gjør, sier Geir Mathiesen.

Geir Mathiesen er seniorforsker ved NMBU.

Geir Mathiesen er seniorforsker ved NMBU.

Foto
Håkon Sparre

Melkesyrebakterie som vert

Det er melkesyrebakterier som benyttes til å lage vaksinen. Dette er sunne bakterier som finnes i en rekke matvarer som for eksempel yoghurt eller spekepølse. Forskerne velger antigener fra tuberkulosebakterien og setter disse inn i melkesyrebakteriene. De overførte antigenene fremkaller en forsvarsmekanisme i kroppen, som gjør at du blir immun mot tuberkulose.

– I tillegg har vi satt på merkelapper på antigenene som øker sannsynligheten for at immunsystemet skal oppdage antigenene. Antigenene blir oppdaget av immuncellene i slimhinnene og gir en vaksineeffekt, forklarer Mathiesen.

De to forskerne ved NMBUs Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap vet ennå ikke hvordan den ferdige sprayen vil se ut. Nå blir det gjennomført nye forsøk med mus, og i neste runde blir det viktig å teste teorien på større dyr, som primater, før den forhåpentligvis vil gå inn i kliniske studier. Mange detaljer må utprøves før vi vil se vaksinen på markedet, blant annet vaksinens sikkerhet, hvor lang tid det bør være mellom dosene med vaksine, og nøyaktig hvor store dosene bør være.

 

Published 25. mars 2019 - 9:34 - Updated 25. mars 2019 - 12:20