I slike nabolag trives barna best

  • Her innvies det nye leirplassen i Ola Narr skogen som ligger midt mellom bolig- og byområdene i Oslo øst. Den er tegnet og bygd av Lala Tøyen i samarbeid med foreldrenes arbeidsutvalg på Tøyen skole.

    Her innvies det nye leirplassen i Ola Narr skogen som ligger midt mellom bolig- og byområdene i Oslo øst. Den er tegnet av Lala Tøyen og bygd av de lokale håndverkerne Gunnar Moen og Trond Solberg, i samarbeid med foreldrenes arbeidsutvalg på Tøyen skole.

    Foto
    Tove Rømo Grande

Barn som bor i nabolag med grøntområder innenfor 800 meter fra hjemmet er mer aktive, både sosialt og fysisk, viser ny forskning.

I slike nabolag trives barna best

I Ola Narr-skogen på Tøyen løper barna om kapp med hverandre gjennom det rødskimrende høstløvet. Skogen har vært der lenge, men har blitt lite brukt som leke- og aktivitetsområde. Men denne dagen er det klart for barnas gjenerobring av det lille skogholtet i Oslo øst.

Landskapsarkitekter fra Lala Tøyen og medlem av foreldrenes arbeidsutvalg ved Tøyen skole, Ådne Obrestad, har tatt initiativ til å rydde opp i skogholtet som har vært preget av sprøytespisser og ekskrementer fra hunder og mennesker. Nå kan barna kose seg blant de høyreiste trærne, og herje som de vil.

Det kan være godt nytt for det sosiale livet og den fysiske helsen for barna i nabolaget, viser en fersk studie.

NMBU-stipendiat Emma Charlott Andersson Nordbø har studert hvordan utformingen av våre nabolag påvirker norske åtteåringers helse og velvære.

Mer aktivitet med grøntområder i nabolaget

Tilgang til parker og grøntområder som ligger mindre en 800 meter fra hjemmet øker sjansen for at barn oppfyller minimumsanbefalingene fra helsemyndighetene om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet, viser studien.

- Det at skoleområder, lekeplasser, grøntområder og idrettsanlegg ligger i nærheten av der hvor barna bor har stor betydning, sier Nordbø. Barn som bor i nærheten av slike arenaer deltar mer i ulike typer aktiviteter og leker mer med venner og jevnaldrende.

- Vi skal møtes der oppe ved den nye leirplassen, sier Georgina Keable, og barna løper umiddelbart av gårde. Tall fra direktoratet fra e-helse viser imidlertid at norske 6-åringer sitter i ro 50 prosent av våken tid, blant 9-åringer er tilsvarende tall 60 prosent, mens blant 15-åringene, tilsynelatende fulle av energi og ungdommelighet, løper den inaktive tiden seg helt opp til 70% av våken tid.

- Vi skal møtes der oppe ved den nye leirplassen, sier Georgina Keable, og barna løper umiddelbart av gårde. Tall fra direktoratet fra e-helse viser imidlertid at norske 6-åringer sitter i ro 50 prosent av våken tid, blant 9-åringer er tilsvarende tall 60 prosent, mens blant 15-åringene, tilsynelatende fulle av energi og ungdommelighet, løper den inaktive tiden seg helt opp til 70% av våken tid.

Foto
Tove Rømo Grande

Studerte norske åtteåringer

- Store deler av barns liv utfolder seg gjennom aktiviteter i og nært hjemmet, forteller Nordbø for å understreke hvorfor nabolagets utforming har betydning for barnas helse og trivsel.

Når barna er i åtteårsalderen begynner deres verden å utvide seg. De får i økende grad lov av foreldrene sine til bevege seg på egenhånd. De begynner å få interesser utover det som skjer i familien, og får egne venner. Dette er noen av grunnene til at nettopp norske åtteåringer har vært under lupen i denne studien.

Informasjon om åtteåringenes fritidsaktiviteter og generelle helse har Nordbø hentet fra Folkehelseinstituttets mor- barnundersøkelse (MoBa). Demografi og morens livsstilsvaner ble også tatt høyde for.

Med assistanse fra Statistisk sentralbyrå koblet hun helsedata for hvert barn i MoBa-undersøkelsen til kartdata om befolkningstetthet og hvilke fasiliteter og grøntområder som finnes innenfor 800 og 5000 meter fra barnets hjem. Fasilitetene det er snakk om innebærer alt fra skoler, lekeplasser, biblioteker, idrettsanlegg og kirker.

Dermed fikk hun et grunnlag for å studere barnas helse og velvære i relasjon til hvordan nabolaget deres er utformet.

Nabolagets utforming har betydning for barnas sosiale liv

I tillegg til betydningen for fysisk aktivitet, viste det seg at tilgang til lekeplasser og idrettsanlegg innenfor 800 meter fra der de bor virker positivt på barnas sosiale liv. Også tidligere forskning støtter dette: av de få studiene som finnes om forholdet mellom barns sosiale liv og bygde omgivelser har det vist seg at barn er mindre sammen med venner og jevnaldrende i områder hvor det er begrenset med fasiliteter.

- I mer tettbygde strøk er møteplassene, slik som lekeplasser, idrettsanlegg og andre arenaer for sosial aktivitet, mer tilgjengelige. Det gjør at barna møter venner oftere, fordi det er enkelt å komme seg ut og av gårde til nabolagets lekeplass, hvor andre barn leker, sier Nordbø.

Slik er det også for voksne: I en NMBU-studie om sosiale relasjoner i byen blant voksne viste det seg at byfolk var mer fornøyde med det sosiale livet, enn folk som bodde i spredt befolkede områder i Oslo-regionen. Ifølge Nordbøs studie gjelder det samme prinsippet for barna: de er mer sosialt aktive i moderat tettbygde områder enn i lavt befolkede områder. Dette kan være nettopp fordi møtestedene er nærmere hjemmet.

Trafikk setter barrierer for fysisk aktivitet

Også når det gjelder barnas deltagelse i organisert aktivitet, slik som idrett, musikk eller fritidsklubber er nærhet til lekeplasser, idrettsanlegg og skoler av betydning. Skolen er en spesielt viktig aktivitetsarena for mange barn ettersom det i Norge er vanlig at organisert aktivitet utenfor skoletid finner sted på skolens område.

Men rundt skolene og andre arenaer må det være trygt:

- Foreldre kvier seg for å la barna gå ute hvis det er mye trafikk, og lite tilrettelagt infrastruktur, slik som gang- og sykkelveier, sier Nordbø.  I en relatert studie har gjennomgått 127 internasjonale studier om hvordan ulike typer bygde omgivelser påvirker barn og unges deltagelse i aktiviteter.

Etter å ha gått gjennom studiene er konklusjonen klar: i nabolag med trygge veier, det vil si med høy sikkerhet og lite biltrafikk, er barn og unge mer fysisk aktive.

- Funnene fra disse studiene er trolig også gjeldende for foreldre til norske barn. I slike situasjoner velger foreldre heller å kjøre barna til skolen eller andre fritidsaktiviteter, påpeker hun. Kjøring kan fort bli en barriere for å delta, og barna går glipp av muligheten til å gå eller sykle, noe som ville bidratt til jevnlig mosjon.

Samtidig kan foreldrekjøring skape en ord sirkel: flere biler er ute på veien, trafikksikkerheten svekkes, og enda færre foreldre lar barna sine gå til skolen for egen maskin.

Med mindre trafikk og andre sikkerhetstiltak, får sirkelen motsatt fortegn.

Bedre livskvalitet gjennom hele livet

Barn som er sosiale, fysisk aktive og er med i organisert aktivitet gjør det bedre på skolen og i høyere utdanning, viser tidligere forskning. Voksne som har vært aktive som barn rapporterer også selv bedre mental helse og er mer tilfredse med livet.

Tilfredse er i alle fall barna i Ola Narr-skogen. Med kanelboller i den ene hånda og ei grein i den andre veksler de mellom å løpe rundt i høstløvet, og bite i det velduftende bakverket. I ekte dugnadsånd har det lokale bakeriet Skatten bidratt med ferske bakervarer i anledning åpningen, mens samisk barnehage stod for innjoiking av nye leirplassen. Nå gjenstår det bare for resten av nabolaget å gjenoppdage den gamle skogen.

Published 25. mars 2019 - 9:34 - Updated 28. mars 2019 - 14:07